Springdansen i Østfold
Av TONE EIDSVOLD
For første gang har springdansen og springdansmusikken i Østfold vært emne for seminar. Seminaret fant sted helga 18. – 20. november 1994 på Skjeberg folkehøgskole, som et samarbeidstiltak mellom Eidsiva fylkeslag og Østfold bygdeungdomslag. Det spesielle er at springdansen fortsatt lever i ubrutt tradisjon, dels i folkelig og dels i kulturtradisjon, mens de gamle springdans-slåttene bare finnes i gammelt note-materiale og dansen danses til trekkspillmusikk, gjerne masurkalignende musikk.
Rundsnuen har tradisjonelt vært hovedelementet i springdansen. Inndansingsdelen kan være en kort valsesnu (totaktrundsnu) eller tretrinnsteg rett fram. Jenta kan også svinges under armen. Springdansen hører med andre ord til de yngre bygdedansene våre, som for eksempel Innherredspolsen.
Blant danserne på seminaret var det 5-6 par som hadde springdansen i folkelig tradisjon, de hadde lært den på lokalet i sin ungdom. Når disse danserne ble varme i trøya og slapp seg løs, fikk vi se spennende fri og improvisatorisk dans. For alle var runddansdelen det sentrale elementet i den tradisjonelle dansen.
Det finnes ikke levende spelemannstradisjoner i Østfold, og ingen som har gamle springdansslåtter i tradisjon. Derimot finnes det en del gammelt notemateriale med springdansslåtter og halling, i tillegg til runddans og kontradans. Det var dette notematerialet med springdans og en halling som spelemennene arbeidet med på seminaret. Notemateriale ble sendt deltakerne på forhånd, og Mari Eggen hadde lyttet til noen springdansslåtter fra geografisk tilgrensede områder i vårt land og i Sverige. Dette var med og dannet grunnlaget for arbeidet med rytmen i springdansen.
Slik springdansen spilles - og danses - i dag, er det helt jevn rytme. Det var derfor en utfordring for danserne å koble dans til musikk i ujevn rytme, tung-tung-lett. Noen hadde stor motstand mot å lytte til musikken og legge dansen sin opp til den, mens andre tok det som en spennende utfordring. Flere av danserne uttrykte også at de var svært uvant med å danse til fele og hadde problem med å følge felemusikk. Andre syntes dansen fikk en ny dimensjon og ble en ny og god opplevelse med felemusikk.
Det deltok 10 spelemenn og 35 dansere på seminaret. Deltakerne var i alderen 10 til 70 år og alle lag i ØBU og Eidsiva som arbeider med folkedans/folkemusikk var representert.
Seminaret hadde fellesøkter for spelemenn og dansere, og delte økter for hver gruppe. Det ble felles gitt en grundig innføring i norske folkedanstradisjoner, dansehistorikk, folkemusikktradisjoner og tilhøve mellom dans og musikk, med særlig henblikk på å få plassert springdansen i Østfold på folkedans- og musikk-kartet.
Tilskipinga "Springdans i Østfold" har vært gjennomført i ca. 10 år. Forblidet for denne tilskipinga var "Hälsinge - hambo", og "idealet" har gjennom dette blitt en stereotyp springdans med fast oppbygging, og der runddansen, som er det sentrale elementet i den tradisjonelle dansen, har blitt en danseform med lik del runddans og inndansingsdel. Hensikten med å endre dansen var å lage den så enkel at alle kunne få til å være med, og at en mente det høvde bedre til framsyning at alle danset likt. "Springdans i Østfold" ble diskutert og vurdert. Tanken om å beholde arrangementet som sådan, men la dansen få være mfri og ubunden er fersk, men kan kanskje slå rot etter hvert.
Springdansen fra Østfold har tidligere vært filmet av Egil bakka for 10-12 år tilbake. Dansen har også vært emne for hoveddans for studenter til folkedansstudiet i Trondheim.
Det ble tatt ca. 3 timer video-opptak av all dans og musikk under seminaret, og disse opptakene er allerede levert til Rff-senteret for arkivering og bruk til eventuelle studier og undervisning.
Det var viktig med blandingen av tradisjonsdansere og kursdansere, slik at kursdanserne fikk observert og danset med tradisjonsdanserne. Ved gjennomgang av dansen på stor videoskjerm med Erling Flems imponerende analyse av den enkelte danser, fikk mange en "aha"-opplevelse av sin egen og andres danseform.
Vi hadde satset mye på gode lærerkrefter til seminaret, og så vel Mari Eggen som Erling Flem gjorde en kjempejobb. De var begge med på å gjøre seminaret vellykket.
Det videre arbeidet med springdansen vil skje først og fremst i det enkelte lokale danselag, men seminarnemnda håper også at vi kan arbeide videre med dansen og musikken på fylkesplan. Det finnes dessuten fremdeles eldre folk som burde filmes og snakkes med om deres danseerfaringer, og dette er kanskje det viktigste arbeidet vi kan gjøre fremover.
På Landskappleiken i 1994 ble tre-mannsformen av springdansen, Trebus, presentert i dans til fele, klasse B, og til god plassering. Vi håper å kunne presentere springdansen fra Østfold på flere kappleiker etter hvert. Seminaret fikk tilskudd fra Rådet for folkedans og folkemusikk, Norsk Musikkråd og Østfold Barne- og Ungdomsråd.
Artikkelen er skrevet av Tone Eidsvold og ble trykket i SPELEMANNSBLADET NUMMER 2 * 1995.