For intensjonen ved
prosjektet alene fortjener folkemusikkgruppa Veggpryden
heder for sin første
plateutgivelse. Mens den gamle folkemusikken er godt
dokumentert og
fortsatt en levende tradisjon i store deler av Norge, er
Østfold fattig både
på tradisjon og dokumentasjon. Det finnes få
nedtegnelser av
folkemusikk fra Østfold, og enda færre lydopptak med lokale
spillemenn.
Da interessen for
innsamling av folkemusikk tok til på midten av
1800-tallet, ble
ikke Østfold - som lå så utsatt for utenlandsk
innflytelse - ansett
som et interessant område i jakten på det «norskeste»
av all musikk.
Når Veggpryden (som
består av musikere fra Sarpsborg og Sandefjord)
bestemmer seg for å
gi ut plate med folkemusikk fra Østfold og Vestfold
beveger de seg med
andre ord i upløyd mark. Oppgaven er vanskelig, for med
en svak
spilletradisjon og uten gamle lydopptak, vet vi lite om hvordan
folkemusikken
kanskje låt her i distriktet på 1700-, 1800-, eller til og med
førsten
av 1900-tallet.
Veggpryden tar
utgangspunkt i notemateriale, blant annet fra Idd og Aremark.
Når det gjelder
spillestil har gruppa studert de geografisk tilgrensende
områdene til Østfold
og Vestfold hvor musikktradisjonene er mer levende. Å
finne fram til den
«opprinnelige» Østfold- eller Vestfold-stilen er selvsagt
en umulig oppgave. Men
Veggprydens metode er i hvert fall en svært god måte å
nærme seg noe eget
«østfoldsk» eller «oslofjordsk». Ikke minst fordi gruppa
først og fremst gjør
materialet til sitt eget gjennom spilleglede og et meget
godt samspill.
Vi skal ikke la
intensjoner og historiske problemer overskygge det
viktigste: Er det en
bra plate? Svaret er ja. Veggprydens debut er et
sjeldent godt variert
og velbalansert album til å være en folkemusikkinnspilling.
Ikke minst på grunn
av kreativ bruk av besetning og arrangementer som understreker
karakteren til hver
enkelt slått. Her er mye god dansemusikk, hovedsakelig
runddanser som vals,
polka og reinlender. Blant mye lystig, feststemt musikk,
er det også gjort
plass til det mer melankolske.
Prikken over i-en er
at det endelig finnes lokal folkemusikk på plate,
musikk som vi kan
kalle «vår». Den minste spire til en ny, levende tradisjon
er alltid mer
verdifull enn en død tradisjon.
Anmeldt av
Ole-Morten Vestby
Veggpryden
«Veggpryden»