Østfold
Østfold-stoffet er hentet fra notesamlingene til John Solberg fra Idd (1881-1948), Johannes Nielsen Schodsberg fra Aremark (f. 1799), Christian Haslerud (1834 - 1921) fra Hobøl og opptegnelser av Leif Ryan (f. 1935), Halden. Vi har bare to opptak med østfoldspelemenn og bygger hele vår innspilling på notemateriale. John Solberg var bonde og stortingsmann. Han spilte selv litt fele, og begynte å samle og skrive ned tradisjonsmusikk i 1939. Med seg hadde han Ragnvald Oliver Vik fra divisjonsmusikken. Divisjonsmusikken var sentral i musikkmiljøet sør i Østfold. Mange av musikerne spilte til dans på si´. Både divisjonsmusikken, steinbruddene i Idd og teglverkene tiltrakk seg spillemenn fra hele Norge og også Sverige. Dette har nok påvirket østfoldmusikken mye. Vevlen gård og Orød gård var også sentrum for musikk og dans i Idd. I Østfold opplever vi det motsatte av hva som er skjedd i Vestfold. Musikken har latt seg påvirke av nye sjangere og rytmer og endret karakter, mens formen på den eldste dansen er bevart. Springdansen blir brukt på fest i dag til en jamn masurka-lignende tre-takt. Når vi ser på områdene rundt; Vestfold, Aurskog, Finnskogen og Värmland og i tillegg legger til grunn de to opptakene med springdans vi har fra Østfold, har vi sterkt belegg for å si at rytmen i springdansen opprinnelig var med "kort tre´er". Det blir spennende arbeid framover å parallelt holde på dansen, som er overført i tradisjon og har sitt preg, og å utvikle musikken, som har fått et ny-gammelt mønster med skjev takt. Leif Ryan i Halden har samlet både notemateriale og historisk materiale om tradisjonsbærere og musikk fra Idd. Det finnes ikke mye skriftlig materiale som vi vet om, så det Leif Ryan har samlet og skrevet på 1980-tallet er svært verdifullt.
Vestfold
Det har vært notekyndige spillmenn i Vestfold tilbake på 1800-tallet. Noe materiale er bevart takket være slektninger av spillemenn som har vært sitt ansvar bevisst. Dessverre har også verdifullt materiale blitt ansett som verdiløst og tilintetgjort da religiøse bølger feide over landet på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av forrige århundre har det blitt gjort innsamlingsarbeide både av Erling Bøe på 1920-tallet og av Øystein Gjerde og Svein Aakerholt på 1980-tallet. Av dette materialet har Anton S. Myrvoll (Hof) blitt vår viktigste kilde når det gjelder rytmen i springdansen. Opptak med ham har gitt oss en god pekepinn på at springdansen i Vestfold er blitt spilt med det asymmetriske taktmønsteret; "lang, lang, kort". Springdansen hadde Anton Svendsen Myrvoll hørt bestefaren spille. En annen aktiv musiker var Martin Kjeldsen Kalleberg (1846 - 1933) fra Lardal. Han spilte klarinett blant annet i en kvartett bestående av 2 feler, klarinett og bass. Denne besetningen synes å ha gått igjen mange steder i Vestfold. Cirka 400 notenedtegnelser er bevart fra Kallebergs notebøker. Mye av det han komponerte hadde han motiv for. Eksempler er galopphesten Glimt, Ryenmordet og Jordens Vals. Det er naturlig å tenkte seg at Kalleberg har hatt kontakt med spillemenn som Kruke-brødrene; Ole Kruke (1818 - 1894) og Borger Kruke (1828 - 1896). Disse var av de dyktigste og mest kjente felespelemennene i Lågendalen på 1800-tallet. Spilleferdene til Borger førte ham over hele søndre Vestfold, også noen ganger til Skiensdistriktet. Borger Kruke skal ha deltatt i over 800 bryllup, foruten utallige gilder og sammenkomster. Etter Borger og Ole Kruke finnes det fire hefter med gamle danser, for som Borger skriver i en instruksjon: "ikke saa meget for Dansernes store Verdi, men for min egen lyst til at see dem rigtigt oppskrevet. Og det kunde godt hende, at naar jeg som skriver dette forlængst er vandret herfra, at ogsaa da kunde findes Dem som havde Plæsir af at igjennemspilde de Nationale Danser". I Vestfold er det musikken til springdansen som har overlevd og blitt bragt videre, mens dansen er forsvunnet. Det er rekonstruert en danseform i 1947-48 til ei tilnærmet jamn takt og så i 1992 med "kort tre´er". Dansen er lite brukt i dag.